FESTIVITETEN I DAG

• Festiviteten har rukket å bli 115 år gammel! 

• Fra 15. oktober 2015 driver Tobias Gustafsson og Ingeborg Nygaard  «nye» Festiviteten.
De har drevet Restaurant Slippen i Fredrikstad siden juli 2012. 

• Med seg på laget har de gode kolleger fra Restaurant Slippen:
Drifa Jonsdottir – vertinne og bookingansvarlig og Semjon Karopka – kjøkkensjef.

• De nye driverne er fagfolk med lang erfaring og stor kjærlighet til restaurantbransjen.  

FESTIVITETENS HISTORIE

Festiviteten betyr festlighet og er et ikon for byens identitet. Huset har stor symbolverdi og troner elegant mellom Kirkeparken og Kulås. Den gamle hovedveien fra Sandesund til torvet og videre til Gleng passerer like forbi. I våre dager har også byens rådhus fått plass i dette staselige, historiske miljø. Festivitetens harmoniske balanse i det åpne bylandskap er i seg selv en opplevelse. Noen flottere plassering av et samfunnshus kan neppe tenkes. 

Festiviteten er Sarpsborgs praktbygning, og som navnet tilsier, en arena for høytid og glede. Men tilblivelsen og husets videre historie har ikke alltid vært like festlig. 

Historisk bakteppe

Etter at Sarpsborg ble gjenopprettet som by i 1839, var økonomi og sosiale forhold i mange år dårlig. Folk var derfor mer opptatt av daglig brød enn av festivitas og forlystelser. Dansesaler og skjenkestuer var lenge de eneste innendørs møteplasser. Embetsmenn, kjøpmenn og håndverkere hadde sine egne steder. Det var en markant klasseskille. 

Borregaard fikk etter 1890 en kraftig vekst og ble Norges største industribedrift. I årene 1891-1900 vokste byens innbyggertall fra 2900 til 6860 og ingen annen norsk by hadde så stor befolkningsvekst. Sarpsborg var i rivende utvikling. Velstanden økte raskt og byens forvandling vakte nasjonal oppsikt.

Bedre tider ga større rom for fest og glede. De fleste store arrangementer foregikk enn så lenge utendørs i den lyse årstid. På Friznerbakken samlet innbyggerne seg til sankthansfest, basarer og stevner. Byens besteborgere uttrykte sterkt ønske om et eget festlokale.

Byfogd Oluf Falck-Ytter tilegnes mye av æren for initiativet. Han flyttet fra Kristiania til Sarpsborg i 1884 og var en betydelig kulturpersonlighet. Han hadde stor nasjonal kontaktflate innen sang, musikk, kunst, litteratur, idrett og organisasjonsarbeid. Mange minnes han som barnebokforfatter. Falck-Ytter slo an tonen for byggingen av hele byens festlokale. Borregaard ga i 1891 på visse betingelser tilsagn og gratis tomt og en pengesum. Bedriften lå den gang fremdeles i Tune og bygrensen gikk tvers igjennom den utpekte tomteareal ved Kulås. En interesseorganisasjon skulle samle inn penger til det som skulle bli «Aksjeselskabet Sarpsborg Festlokale». Dette var firmanavnet, mens Festiviteten ble et kjært og kjent navn for folk flest.

Konfliktfylt tilblivelse

I utgangspunktet ble arkitekt Ole Sverre fra Fredrikstad engasjert til å tegne en laftet tømmerbygning inspirert av Frognerseteren og den nasjonale begeistring. Unionen med Sverige var på hell og bonderomantikken rådde grunnen. Men planene skulle ende opp med noe helt annet enn en brunlaftet tømmerbygning i slekt med eventyrenes kongsgård. Kontroverser om økonomi og planer endte februar 1897 med en opprivende konflikt. Initiativtakeren Falck-Ytter ble presset ut av prosjektet og andre krefter tok over. Med Borregaards disponent og byens ordfører i spissen kom det helt nye planer. Byens store byggmester Hans Halvorsen kom nå raskt på banen med både planer og kalkyler. Allerede 16. mars 1897 ble det annonsert aksjetegning for «Sarpsborg Festlokale». En komité besående av 30 brave byens borgere forsto den videre fremdrift. De bestemte at Festiviteten skulle bygges i mur. Byggmester Hans Halvorsen sto den gang bak flere betydelige bygninger i Sarpsborg og ble den soleklare leder for byggverket. Han ble formann i både Håndverkerforeningen og den konservative Grunnlovsforening. Og som høyrepolitiker i formannskapet utøvet han betydelig makt.

Festiviteten-1910-2

Hvem var arkitekten?

Byggearbeiderne startet høsten 1898 etter Hans Halvorsens byggemelding. Festiviteten med en grunnflate på 569,2 kvadratmeter sto ferdig to år senere. Men hvem var arkitekten? Innvielsesfesten for ca 200 aksjonærer i mars 1900 var stor og pompøs med mange og lange taler, men ingen nevnte arkitekten. Derimot ble byggmester Halvorsen behørig takket. Sarpen skrev noen år senere at Festiviteten var Hans Halvorsen mesterverk. Enn så lenge må vi derfor anta at han både tegnet og oppførte bygningen. Arkitekt og håndverker i samme rolle var ikke uvanlig på den tiden. På slutten av 1800-tallet var det mange dyktige arkitekter og de fleste var utdannet i Tyskland. Norske byers vekst og velstand ga grunnlag for byggeprosjekter. Det kom ulike stilarter utenfra. Festiviteten er bygget i såkalt historismestil, som uttrykker arkitekturhistoriens ulikefaser og retninger. Med sin harmoniske og velproporsjonerte fasade fanger Festiviteten således opp både renessansen og klassismens idealer. 

Arkitekt Helge Bratt har tegnet flere slike historismehus i Sarpsborg, for eksempel Gleng-huset. Han var særlig opptatt av renessansen, og det er nærliggende og tro at han var involvert i Festiviteten. Men en slik rolle er visstnok ikke dokumentert og spørsmålet maner derfor til videre studier. 

Innvielse av byens kultursentrum

Innvielsesfesten med ball og kantate var altså forbeholdt aksjonærene og ikke minst «den smukke balklædte Damerad bidrog til Festens Glan. Da deltagerne paa Trompetens Touch havde samlet sig i Vestibylen, taagede man kl. 8 i takt efter Mathisens Musikkorps op i den mæktige, lysende Sal hvor to blomstersmykkede Langbord stod rikt dækkede…»

Derefter fulgte en stor kantate med kor og solist. Byens poet, distriktslege Kristian Grimsgaard hadde skrevet en lang og svulmende tekst. Han var for øvrig Knut Hamsuns ledsager under dikterens opphold i Sarpsborg i 1891. Organist Vik hadde komponert musikken og dirigeret Sarpsborg Sangforening under fremførelsen. Dermed hadde byen fått sitt festlokale som ble styrt og drevet av byens sosiale elite. Festiviteten ble enda mer sentral da byens festplass i 1903 ble flyttet fra Fritznerbakken til Kulås. 17.mai samme år sto Sarpsborg Sangforening for første gang på Festivitetstrappa og sang. I ord og toner ble Sarpsborg omtalt som «hovedstad i Smaalene».

Berettigelsen av et kulturhus bestemmes av mentalitet, innhold og funksjon. I årene som fulgte ble huset fylt til randen av en lang rekke fester, jubileer og begivenheter. Det var konserter, teaterforestillinger, kabareter, foredrag, kunstutstillinger og meget mer. Her opptrådte Roald Amundsen og Bokken Lasson samt verdensberømte musikere og artister.

Mørke skyer og konkurranse

Men her som ellers rant det malurt i begeret. Det kom klager på drikk og annet uvesen. Det gjorde ikke saken bedre at byens beste borgere sto i spissen for aksjeselskapet. I horisonten dukket det også opp mørke økonomiske skyer. Festiviteten var båret fram på en optimistisk bølge midt i jobbtiden, men krisen i Kristiania skulle også ramme Sarpsborg. Utleie av byens eneste virkelige festlokale fortsatte, men inntektene holdt ikke tritt med utgiftene. Som en følge av dårlig økonomi oppsto det sosiale motsetninger og spenninger om den videre bruk. I 1905 overtok Sarpsborg Sparebank og drev deretter Festiviteten for egen regning. To år senere fikk det nye «A/S Sarpsborg Festlokale» leieavtale og forkjøpsrett fra banken. Centralteateret ble fra 1909 en farlig konkurrent som tiltrakk seg berømte artister. Rivaliseringen avspeilet samtidig en sosial kløft i byens befolkning. Festiviteten ble oppfattet som en arena for «det aristokratiske selskap», mens Centralteateret var for den jevne befolkning. Uansett økte Festivitetens popularitet på bred front og arrangementene florerte, selv om økonomien svingte. Patriotismen var en viktig drivkraft for å beholde Festiviteten. Dessuten sto man i 1916 foran byens 900 års jubileum. Konkurransen økte stadig. Foruten Centralteateret kom Verdensteateret på banen sammen med det nye Folkets Hus etter brannen i 1931. Derfor måtte Festiviteten fornyes. Etter påtrykk fra styremedlem Hans Egenæss ble den nyskapte bygningen innviet 2.mars 1935. Innvielsesfest nr. 2 var ikke mindre pompøs og storartet enn den første i 1900.

«Olavs Hall»

Under siste verdenskrig omgjorde Vidkun Quisling Festiviteten til NS-formål med navnet «Olavs Hall». Her var det fester og propaganda under nazistenes faner og flagg. Fredsvåren 1945 overtok Hjemmefronten og Festiviteten ble ryddet og pusset opp til vanlig sivil bruk. Selskapet mottok krigsskadeerstatning, men det skulle ennå ta til før Festiviteten på ny fikk sin gamle plass i bybildet. Ved nyttårstid i 1950 var bygningen ferdig renovert og bestillinger av juletrefester og nyttårsball strømmet inn, men så skjedde katastrofen.

Brann og gjenreisning

Om formiddagen 5. januar 1950 brøt det ut en voldsom brann, og bare ytterveggen sto igjen. Brannårsaken er ukjent, men brannen oppsto visstnok i peisestuen etter en hyggelig aften. SA ga en dramatisk skildring av katastrofen. Alt innbo ble flammenes rov. Bare vertinnen, frøken Lilly Carlsen fikk berget noe av sitt bohave. Festiviteten rommet mange leietagere: Sarpsborg Avisklubb, Sarpsborg Rotary Club, Sarpsborg tekniske Forening, Sarpsborg Broderforening og Sarpsborg Røde Kors Hjelpekorps. De ble alle husløse og mistet eiendeler og arkiver. Styret i A/S Sarpsborg Festlokale var meget handlekraftig og bestemte allerede samme dag, 5. januar at Festiviteten skulle gjenreises snarest mulig. Og slik ble det. Bygningen med innbo var heldigvis fullverdiforsikret. Som en Fugl Fønix sto Festiviteten to år senere opp fra asken. Arkitekt Arne Pedersen sørget for under interiørarkitekt Alf Stures kyndige hånd at bygningen beholdt sin ytre karakter, mens de indre fasiliteter ble tilpasset tidens krav og behov. Både Pedersen og Sture var sarpinger og prisbelønte arkitekter. Dermed ble Festiviteten ikke bare Sarpsborgs, men hele Østfolds «storstue». I årene som fulgte kom det nye styrer, aksjonærer, aktører og vertskap som alle ivaretok Festivitetens kvaliteter og historiske verdi. Men også fra nå av skulle det komme mange tunge tak og store prøvelser. 

I september 2007 ble Festiviteten erklært konkurs. Det fantes ikke lenger noen midler for vedlikehold av bygget verken innvendig eller utvendig dog store behov. Det ble spekulert mye i hvem som skulle ta tak i bygget og hva framtiden for bygget skulle bli. Bygget ble lagt ut for salg og spekulasjonene om omgjøring til leiligheter og annet var oppe. Byens befolkning viste igjen et kraftig engasjement rund bygget via lokale medier.

I 2009 fikk Trond Frigaard og Frigaardgruppen kjøpt bygget for 2 millioner kroner, med et krav fra Stiftelsen Sarpsborg Selskapslokaler om fortsatt videre drift av Festiviteten som serveringssted med konferanse- og selskapstilbud. Bygget ble satt i stand for ca 30. millioner kroner og fremstår i dag totalrenovert både utvendig og innvendig. Byens lokalavis Sarpsborg Arbeiderblad flyttet inn i 2. og 3. etasje, mens 1. etasje består av restaurant og tre konferanselokaler/selskapslokaler. Festiviteten Spisestuer er på kort tid blitt kjent for sine fantastiske menyer, gode service og en lun og herlig atmosfære i en av Østfolds flotteste monumentale bygg.

Utdrag av «Sarpsborg, By & bygd av Sven G. Eliassen».